I år går turen til østsida av Sverige, nær ved Østersjøen litt nord for Stockholm.
Oppholdsstedet er Gimo Herrgård.
Hele 55 P1800 er påmeldt og vi blir 7 fra Norge. For oss er dette 6.gang vi er med på disse trivelige treffa rundt om i Sverige. Treffet varer ei helg, men vi tar dette som en ukes tur.
Endelig reiserute er ikke lagt, men det er røfflig 100 mil hver vei. Et alternativ, via Hardanger, Hardangervidda, Mjøsområdet og Falun er ca 100 mil:
Mens korteste vei via E134, Oslofjordtunnelen og Kongsvinger “bare” er 87 mil.
Vi er to biler fra vest som kjører sammen og vet at to fra Hamar og Raufoss gjør det samme. Det samme gjør to fra Sørlandet, men de velger gjerne en sørligere rute. Den 7. bilen fra Norge kommer fra Sarpsborg. Vi treffer gjerne noen av de andre underveis.
Tirsdag ettermiddag kommer Oddveig og Martin til Røldal slik at vi er klare onsdag morgen med kurs rett mot øst.
Vi velger E134 over Haukeli og første stopp blir Åmodt.
På Meheia blir den en liten kafferast og litt kartstudering.
Vi velger strake veien til Drammen og videre via Oslofjordtunellen til Drøbakk, rett inn på E18 mot øst og fort passeres Ørje og vi er i Sverige. I Årjeng blir dagsetappen avsluttet. 
Her får vi hyggelig besøk og Gjøa og John Gunnar som blir med oss ut å spise pizza.
Torsdag er vi klar for videre ferd mot øst. Vi holder oss på hovedveien (de er flotte i Sverige) og satser på å komme oss mot Vesteraasområdet.
Så, på motorveien i 120 sonen skjer det noe – bensinåla faller uforståelig og raskt mot det røde og vi velger å stanse på den brede veiskuldra. Det viser seg at vi er tomme for strøm – ingen lading!!
Martin er raskt på plass med måleapparatet og foreslår batteribytte. Dette fikser vi fort og etter få minutter er vi i gang igjen.
Ved en stopp på en bensinstasjon litt seinere måler Martin seg raskt fram til at det ikke er lading. En rask tiltrekking av noen bolter/kontakter (som ikke virket løse) fungerer og plutselig er alt i orden igjen – lader som bare det. Ferden fortsetter og vi tar natten på et trivelig hotell i Enkøping. Hotellet har egen parkeringsplass i bakgården, men det er trangt mellom bilane. Vi er heldige, vi finner en skjerma plass ved veggen og noen har parkert romslig tidligere slik at Martin kan breie seg.
 |
 |
mer kommer
