«Tysværbuen», som vi nå er ganske sikre på er en 1968 modell, har det nye festet for dynamoen (det kom i 1967 og er på orginalmotoren. 66-modellen har det gamle festet). Selv om denne motoren etter sigende ikke skal være åpnet tidligere, og vi heller ikke kjenner kjørelengde eller hvor lenge den ha stått lagret, går junior løs på å demontere denne. Blokka ser bra ut, veiven ok, mens kamakselen er godt slitt. Her er det også orginale filttetninger i deksela i endene. Alle stemplene er hele og fine, men nedsota med fastgrodde stempelfjærer samt at mange av oljehulla er tette. Alle sylindrene er merket D.
Vi velger å gå for denne blokka, disse stemplene og veiv og bunnpanne fra orginalmotoren. Selv om både veiv- og rammelager i orginalmotoren ser svært bra ut går vi for nye lagre på alt. Støttelageret i bakkant på veiven skal også skiftes.
Blokka blir grundig reingjort og de teknisk kyndige samarbidet godt med honing av alle sylindrene. Det var svært liten slitekant, men helt nødvendig å rue opp de glassaktige sylinderveggene. Stemplene demontert, grundig reingjort og montert sammen igjen – klargjort for nye fjærer.
Siden tannhjula både på veiv og kam er helt fine på denne motoren, går vi for å bruke de om igjen.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
