Nyheter - VolvoP1800.info

En flott tur over fjellet til Østfold torsdag kveld.
I ventekøen før Svandafslonatunellen kommer en kar bortom – mekaniker fra Laastad som drar på racingbilen til Riise og som også skal til Rudskogen .
Må titte inn i den lukka hengeren – en Porshe GT1 bil.
Kolonnekjøring utenom Svadafslonatunellen.

De 48 mila via E134, E18, Oslofjordtunellen, E6 og E111 til Rudskogen gikk knirkefritt. Vel framme var Thomas på plass og etablert så det var bare å rygge under tak.Fredag morgen er det flott være og to spente karer når bilene skal i aksjon. Men først er det frokost på oppgradert feltmaner – trivelig.Så er det tid for teknisk kontroll. Det går som forventa bra. Til og med ekstrasetet og selene der godkjennes slik at jeg kan sitte på ei av treningsøktene .Alt, til og med bekledning, sjekkes.
Første trening blir litt nedtur. Dessverre drypper det olje fra et deksel på gearkassen. Da er det bare å starte skruing. Heldigvis får vi dekselet av uten større demonteringer. Grundig rengjøring og nøyaktig pålegging av pakningstoff gjør susen – etter andre forsøk er det tett og da er vi klare igjen.Skruinga gjør at treningsmulighet nr 2 må kanselleres. Neste trening 3 viser at det er tett så da er det bare å fokusere på kjøringa. Jeg sitter på de to første rundene – en trivelig og artig opplevelse, men så prioriteres at sjåføren får konsentrere seg om trening forberedelsene til løp. Fjerde og siste trening kjøres også og alt synes forsåvidt ok. Utfordringen er at girkassen ikke er helt slik den var før og gira passer ikke helt inn. I praksis betyr det at rundene går unna 3 sek saktere enn tidligere. Det igjen betyr at det ikke er mulig å kjempe i toppen denne gang. Det diskuteres med crewsjefen hjemme, Thomas Marshall, og det finnes en mulighet som skal testes ut i morgen.. . .
Vi er allikevel fornøyd og kan lage oss litt middag, planlegge morgendagen, prate med naboer og konkurrenter samt se hva som etter hvert har kommet for å delta.
Det blir riktignok ikke noen 3-retters middag, men varm og god mat ordnes i felt – og mette blir vi.Det er mye artig å se rundt om, men det kommer på et eget innlegg.

Litt om banen.
Banen er ganske ny, bygget i 2011, og ca 3,3 km lang. Den ligger i kupert terreng og skiller seg ut fra andre baner i Norden. Høydeforskjellen er nesten 40 meter mellom høyeste og laveste punkt. På baksiden er hellingen hele 7% og i enden av den bakre langsida kan farten nå opp i 270 km/t for de raskeste bilene. Ps – Thomas var nok oppe litt over 170 som maks. (Bilde av et bilde før alt rundt er helt ferdig).Lørdagen starter med blå himmel og sol
Vektkontroll er gjennomført og dagen er i gang.

P1800`n er stilt ut med entusiastbilene – tøft.
Seinere i dag skal vi på banen og kjøre oppvisning også .
Se eget innlegg.

Det er tid for kjøring – alvoret er i gang.Tidskjøringa gir 7.beste tid i klassen – nest sist i klassen, men utstyret funker.

Første finale blir spennende. Bilen går bra og sjåføren gjør god jobb. Det blir en fjerde plass kun 0,17 sek bak tredjeplassen. Dette gir ny giv før neste finale og det diskuteres intenst med naboene/konkurrentene.Finale 2.
Startrekkefølgen på de 6 første snus slik at nr 6 starter i beste startspor osv. Det betyr start i 3.posisjon. Når starten går tar Fiestaen virkelig av. Begge de to klassebilene foran + minst 4 biler til (3 GT4 og 1 GT3) forbikjøres før første sving – helt rått og det er flere som blir forfjamset. Den argeste konkurenten, Remy, følger ikke langt bak.
Det blir et svært spennende heat der Thomas leder i 7 runder. Det er tett mellom Fiestaen og en av Volvoene, men det resulterte ikke i annet enn noen skjønnhetsflekker.I åttende runde klarer ungdommen Remy å lure seg forbi og klarer å holde ledelsen til mål. Det blir en flott andreplass som er langt over forventning.
Rundetida er kjørt betraktelig ned siden fredag 1.48.7 – 1,47.2 – første finale 1.44.9 og finale 2 1.44.7. Loggen viser at farten varierer fra 67 til 175 km/t
Nå er det kjempestemning og nye diskusjoner med naboene.
Molly Petit er klar med pokalene.
En mer enn fornøyd kar på 2. plass. Ungdommen, som ikke har lappen en gang står på toppen, mens «gamlingene» er ett trinn under. Gode kjørekompiser med 20 års aldersforskjell. Ungdommen har kjørt mye gocart, noe han har igjen for her.

Pallplasseringene «demonstreres» på tradisjonelt vis – pokalen må på taket. Ritualene må følges og konkurrentene forsøkes psykes ut.
Etter en travel, men trivelig dag, er det godt å krype til køys – og det lenge før midnatt.

Søndagen starter med sol, men skyer så litt til.
En finale skal kjøres i dag, kl 13.30 for GT5-klassen. Vi velger å skifte dekk, litt mykere har vi tro på i dag siden det ikke er like hett i asfalten (22 gr). Egentlig har vi ikke noe valg – ett av de andre dekka på hjulsettet var ganske slitt.

Etter frokost kjøres det oppvarming så starter den mentale kampen. ..
Spennende…., men så er det klart for start. Igjen snus startrekkefølgen for de 6 første. Det betyr femte startspor og fire klassebiler foran seg.Så braker det løs og bilene stikker i vei. Når vi ser de igjen er det en plass opp – 4.
På langstrekka er det tett kamp og ikke langt mellom bilene...på tredje plass..så er Fiestaen i tet…...det kjempes godt bak…Ungdommen henger på, men vi øyner et håp.YES – seier. Dette var langt over all forventning.Ny beste rundetid – 1.43.3.57, betyr at Fiestaen fortsatt har beste rundetid i klassen på denne banen – de gamle er eldst ble det sagt. Men ingen sure miner hos andre mann. Det ble litt tett nå også – denne gang med den grå Volvoen.

Men det er bare kosmetikk. Det viktigste var at bilen funket så ble det bonus med to premier. Ei kjempetrivelig helg.

Se gjerne Marshall Motorsports egen nettside (www.marshallmotorsport.no) og/eller deres facebookside. Der er det lagt ut (eller kommer til å bli lagt ut) film fra løpa.

Vinnerbilen i GT1 er en helt spesiell Opel Vectra. Både teknikk og kostnad er nok i en særklasse i forhold til oss amatører.